|
Den amerikanske legen og ingeniøren
Andrew Taylor Still (1828 – 1917)
(bildet) er
osteopatiens grunnlegger. Selv om han
hadde god erfaring som lege og kirurg
under den amerikanske borgerkrigen,
opplevde han å komme til kort da tre av
hans barn døde uten at han kunne redde
dem. Han søkte da andre veier for å
kunne forklare helse kontra sykdom og
fant ut at likevekt både i og mellom
alle kroppens funksjoner, ga det optimale
grunnlaget for å holde seg frisk. Han
studerte anatomi gjennom hele sitt liv
og utformet tidlig en lang rekke
manuelle behandlingsteknikker, som senere
har lagt grunnlaget for andre manuelle
terapiformer (Kiropraktikk og Manuell
Terapi). Selv om hans
behandlingsteknikker i første hånd var
rettet mot ubalanse i muskel - og
skjellettsystemet, innså han også at
sirkulasjonssystemet og
bindevevsrelasjonene var av stor
betydning. Det var disse system som
bandt kroppen sammen.
Ordet Osteopati er basert på det
greske ordet for knokkel, osteon,
og pati av pathos som betyr
lidelse.
Still’s nye retning innen medisinen ble
presentert første gang i 1874. Tross mye motgang de
første årene, er osteopati likestilt med
ordinær medisin som en spesialutdannelse
i Amerika i dag. Osteopati kom til
Europa først på 1900-tallet og den
første utdannelsen startet opp i London
i 1917, ”British School of Osteopathy”.
Det første utdannelsestilbudet i Norge
kom i gang i 1992 ved hjelp av
”International Academy of Osteopathy”
fra Belgia.
England var det første land i Europa
som fikk en egen offentlig lov om
Osteopati i 1993, kiropraktorene fikk en
sammenlignbar lov i 1994.
Fra 2000 må alle osteopater og skoler
være godkjent av General Osteopathic
Council (GOsC), som tilhører det statlige
helsevesen.
I Norden har Finland vært banebrytende
og har som eneste land offentlig
godkjent osteopati.
Enkelte andre land i Europa, bl.a.
Belgia, Frankrike, Portugal, Spania har
fått delvis godkjenning av faget. I
Norge er per i dag osteopatene ikke
offentlig autorisert.
Det er viktig at
pasientene sjekker behandlerens faglige
bakgrunn. |
 Hvilken
filosofi bygger osteopati på?Menneskekroppen fungerer ikke i kraft av
sine enkelte bestanddeler, men som en
helhet hvor alle delene fungerer i et
harmonisk samspill.
Helhetstenkning samt vurdering av
samspill og funksjon er derfor av
største betydning.
En annen viktig del av osteopatisk
filosofi er oppfatningen om at kroppen
har innebygd kapasitet til å forsvare og
å reparere seg selv. Denne mekanismen
som hindrer sykdom, driver kontinuerlig
helbredelsesarbeid.
Bevegelse er selve tegnet på liv.
Redusert eller blokkert bevegelse,
uansett type vev, er tegn på forstyrret
funksjon og er en hindring for god
helse.
Diagnose i seg selv er ikke viktig - det
viktige er det enkelte menneskets
funksjon.
Osteopaten søker etter årsak til
problemet - det primære er ikke
symptomene, det er et varsel (sunn og
positiv reaksjon) fra kroppen om at noe
ikke er i orden. Det kan være en god
pekepinn hvor i systemene problemene har
sin opprinnelse.
 Kroppstreet
viser at de fleste
nerver sender og mottar sine impulser
fra ryggsøyla.
Derfor er ryggen sentral for osteopatisk
undersøkelse og
behandling. |